Hvorfor jeg marsjerer — Women’s March Bergen, 21. januar 2017

Jeg marsjerer fordi vi lever kanskje alle på samme planet, men vi lever ikke ALLE i samme verden, og vi deler ikke alle samme virkelighet.

Jeg er en kvinne, jeg er mulatt, og jeg ble oppdratt av en enslig mor. Og i MIN verden, så er dette en ulempe.

Som en kvinne, har jeg vært utsatt for alt fra skjult sexisme til åpenlyst kvinnehat, og alt fra seksuell trakassering til seksuell vold.

Som en mulatt kvinne, har jeg vært utsatt for alt fra oppriktig uvitenhet til bevisst ignoranse, og ubevisste fordommer til skamløs rasisme.

Jeg marsjerer fordi jeg er kvinne. Fordi jeg er halvt svart. Fordi min far er en innvandrer. Fordi min mor var en enslig mor. Fordi jeg vokste opp i et flerkulturelt miljø — og jeg er BEDRE på grunn av det. Fordi jeg har venner som er muslimer. Fordi halvparten av FAMILIEN min er muslimer.

Jeg marsjerer fordi jeg har venner som tilhører LHBT-samfunnet. Fordi jeg har venner som er flyktninger. Fordi min BESTE VENN i hele verden, som tilfeldigvis også er et av de BESTE menneskene jeg vet om, er en mørkhudet innvandrer hvis sjel er vakrere enn NOE ANNET en kan se med det blotte øye.

Jeg marsjerer fordi jeg kjenner ALTFOR mange kvinner som har opplevd ALLE TYPER seksuelle overgrep som du kan tenke deg — og som aldri fikk NOEN rettferdighet. Til tross for å kjenne så mange, var det knapt NOEN AV DEM som fikk rettferdighet. Jeg marsjerer fordi straffefrihet for voldtekt og seksuelle overgrep FORTSATT er normen i Norge. Jeg marsjerer fordi 99% av ALLE voldtektssaker ender uten dom. Jeg marsjerer fordi FN og Amnesty har sterkt kritisert Norge for brudd på kvinners menneskerettigheter.

Jeg marsjerer fordi jeg er redd. Fordi jeg føler meg utrygg. Og fordi jeg frykter for sikkerheten til menneskene jeg er glad i — og det BURDE ikke være sånn. Sexisme, rasisme, kvinnehat, homofobi, transfobi, islamofobi og fremmedfrykt er ALDRI greit. ALDRI akseptabelt. Enten det kommer fra USAs president — eller mannen i gata. Fordi når det skjer med ÉN av oss, så skjer det med ALLE av oss.

Jeg marsjerer fordi en dag vil jeg være en stolt mor, og jeg vet ikke ennå hvordan mine barn vil se ut eller hva de vil bli. Men det jeg VET, er at uansett hva de er født som, så vil jeg at de skal bli født inn i en verden hvor de er FRI til å være nettopp DÉT!

Jeg marsjerer fordi jeg vil at min fremtidige datter skal vokse opp i en verden som er bedre, ikke verre. Vi er ment til å være PROGRESSIVE — ikke regressive. I de siste par årene har vi gått i feil retning, og DET er noe vi må endre på. Og NÅ er tiden til å endre det.

Jeg marsjerer fordi dagen etter at Trump ble valgt som USAs nye president, måtte en venn av meg trøste sine døtre, på 9 og 7 år, fordi de var redd for at som et resultat av valget ville de miste alle sine rettigheter — bare fordi de var jenter. De sa: “Mamma, hva vil skje med oss ​​nå? Vil vi miste alle våre rettigheter? Vil det bli krig?” 9 og 7 år gamle! Hun måtte love sine små døtre — sine BARN — at deres rettigheter ikke ville bli tatt fra dem, og at alt skulle bli okay. Og jeg MARSJERER fordi jeg vil SØRGE FOR at vi HOLDER det løftet!

DERFOR marsjerer jeg.

Dette er en oversatt versjon av “Why I March,” som ble publisert i Bergens Tidende den 23. januar 2017

--

--

Student, feminist, anti-racist, activist. Freelance writer and public speaker.

Love podcasts or audiobooks? Learn on the go with our new app.

Get the Medium app

A button that says 'Download on the App Store', and if clicked it will lead you to the iOS App store
A button that says 'Get it on, Google Play', and if clicked it will lead you to the Google Play store
Anine Bråten

Anine Bråten

2 Followers

Student, feminist, anti-racist, activist. Freelance writer and public speaker.