Våkn opp!
Vet du hva som skjedde med meg i slutten av 1. klasse etter at jeg nettopp hadde sett mine mest katastrofale karakterer noensinne? Jeg våknet.
Jeg våknet av hva jeg kan sammenligne med en dyp søvn. Jeg kunne ikke forstå hvorfor jeg ikke hadde våknet før! Hva hadde skjedd? Hvor hadde året gått?! Jeg var sjokkert, ikke minst redd. Redd for hva fremtiden ville bringe hvis det var dette jeg hadde å gå på.
- Og jeg var ikke den eneste.
Jeg så folk rundt meg som hadde karakterkort som lignet mer på en strekkode fra Ultra, enn en karakterutskrift (sannsynligvis ville det også vært stedet vi ville ha havnet hadde vi fortsatt slik vi gjorde). “Hva er det jeg har gjort?!”
Nøkkelordet her er “jeg”.
Jeg og bare jeg står for hva som kommer på den utskriften når jeg går ut her i fra. Ingen andre. Jeg kunne ikke skylde på noen andre, ingen hadde tvunget meg til å ikke gjøre leksene. Ingen hadde tvunget meg til å konversere med andre i stedet for å arbeide i timene. Ingen hadde tvunget meg til å skrible i skriveboka i stedet for å ta notater av hva læreren sa.
Det var meg og bare meg.
Det er så lett å skylde på alle andre, men til syvende og sist vet du at det er du som selv har skylden. Det hjelper ikke å bare være smart og ikke arbeide lenger, for de som alltid har vært avhengig av å arbeide for å få det de vil ha, ligger way a head of you. Ikke få sjokk når du får se den første toeren i ditt liv, hvis det er slik du har planlagt det.
Ey, jeg snakker tross alt av experience her.
Det var så vanlig med to i 1. klasse, at jeg hørte folk juble av begeistring over å bare ha bestått! “YES! JEG FIKK TO! JEG BESTOD! WHO-HOO!”
…Mhmm… prøv å kom med den på søknaden til jusstudiet og se om det gliset ditt fortsatt er der.
Ikke gjør den samme feilen, slik som så mange andre har gjort. Hvem sa det måtte være egne feil man bare kunne lære av, og ikke andres?
Hver time, hver dag, hver uke, hver måned og hvert år teller, aldri prøv å overbevise deg selv om noe annet. Ha alltid det i bakhodet — hvis du virkelig ønsker å bli noe her i livet.
“Av ingenting blir ingenting, legg merke til det hvis det skal bli noe av deg”
- Mattias Claudius
Til slutt, spør deg selv dette spørsmålet slik at du våkner i tide:
Sover du?
Fremført under solidaritetsdagen på Stovner Videregående Skole i 2005.
